Til Thalen

Det var så overveldende.
Vi var ikke klar.
Kjærligheten ble for sterk.
Vi fikk ikke puste.

Du trakk deg unna.
Jeg forsøkte å holde fast.
Vi ble to krefter som drev hverandre bort.

Ekte kjærlighet må møtes.
Den må møtes med frihet.
Vi klarte det ikke.

Du valgte å gå.
Jeg ble sittende og vente.
Du kom aldri tilbake.

Kjærlighet som ikke møtes svinner hen.

Nå er kjærligheten i ferd med å gi slipp.
Og jeg lar den gå med ro.

Takk for reisen.
Takk for alt det vakre jeg fikk kjenne.
Jeg ærer deg – og det vi var.